On the Skarbø Farm, our passion is truly sustainable food production. We want to share this passion through creating memorable experiences.

    Kristine grew up as the Skarbø odelsjente – the girl to inherit the farm. She grew fond of cows, mountains and her home town, but also became quite curious of the world at large. At sixteen, she had the golden opportunity to spend a year in Tokyo, and later studies and work brought her around the world, culminating in a PhD in Anthropology at the University of Georgia, USA. On the way she fell in love with Carlos, and living together in the metropole of Medellin, Colombia, they decided to head back to Norway and the family farm.

    Carlos comes from Andalucia, Spain. He grew up in the city, but has roots on the Granada coast and Sierra Nevada, where several relatives are farmers. His family always cultivated grapes and made their own wine, and filled their city garden with chicken, vegetables, avocado and citrus trees. In holidays Carlos and his siblings took part in small and big adventures in the Granada countryside with their grandparents, and his family still keeps goats and cattle grazing in the Sierra Nevada mountains. Carlos became an engineer, and when not on the farm, he works in the municipal administration of Stranda.     

    Skarbø is among the older farms of the area, and people have lived and cultivated the land here for more than a thousand years. The farm stretches from the fjord and up to the summer farm (seter) Smørhola in the mountain right above. Down from the hills runs the Skarbø river, dividing the forests and fields in two, and forming the farm’s name: Skar bø means cut field. One fine day in the 1870s, great grandfather Rasmus Skarbø was working down on Storåkeren (“the big field”), below the farmstead. As he worked the soil, he found a sword from the Viking Age.

    It is with deep respect that we think back at our forefathers and -mothers, who for centuries sustained and were sustained from the very same land that we today care for and live off. Day by day, year by year, generation by generation, they steadily made the land more fertile, laying the foundation for our use of fields, forests and pastures. We hope that for millennia to come, future generations can continue to live and grow food here, and therefore do our best to continue the legacy of farming in a holistic and integrative manner, in harmony with the local landscape and all that is alive.

    Historia

    Vikingtid
    Gardsdrift på Skarbø.
    1774
    Garden går inn i vår slekt.
    1893
    «Bygdens meieri» vert grunnlagt. I drift på garden fram til 1917. Eksport av smør til England.
    1905
    Odelsgut Lars Jørgen Skarbø kjem heim frå gullgraving i Alaska, giftar seg med Ane Helene, og tek over garden. Får etter kvart ti born, mellom dei bestefar Peter.
    1914
    Dagens våningshus, som no også rommar ysteri og gardsbutikk, vert bygd.
    1930 – 1970
    Epledyrking vert ein viktig del av gardsdrifta saman med variert husdyrhald.
    1945
    Fredsår og Peter giftar seg med si Borghild. Gifteringar av den siste gullklumpen frå Alaska.
    1974
    Lars Helge tek over drifta, og satsar på mjølkeproduksjon. Forelskar seg snart i Eli, ei byjente frå Bergen som vert ei driftig gardskone.
    2000
    Oppstart med «Inn på tunet», der skuleelevar får ta del i gardslivet.
    2014
    Carlos frå Spania og odelsjente Kristine flyttar heim og tek over garden, og driv vidare saman med Eli og Lars Helge.
    2017
    Gardsmeieriet opnar.
    2018
    Første siderflasker for sal og opning av gardsbutikk.
    2019
    Nytt sideri teke i bruk. Skjenkeløyve og ost- og sidersmaking på stabbursloftet.

    Gardsliv

    På Skarbø er det alltid liv og røre. Målet vårt er at både folk og fe skal ha det godt. Garden er, som han alltid har vore, eit familieprosjekt, og vi er tre generasjonar som driv i lag. Vi har tjue kjekke mjølkekyr, ein flokk kviger og kalvar, sju høner og ein hane, fjøskatten Siri og huskatten Mina Bella. I tillegg til mykje friskt gras, dyrkar vi frukt og bær, grønsaker og poteter, og så sankar vi i skogen og fiskar i fjorden. 

    Å nyte ureist mat er ei stor glede i gardslivet. Om våren arbeider vi jorda, og sår nye frø. Om sommaren er det full fart, med dyrking, slått og beite, både på bøane rundt tunet og oppe på heiane. Om hausten er det tid for å sanke og hauste og sylte og presse og safte og salte og speke. Vi synest vi er heldige som får drikke dagsfersk mjølk, og lagar gjerne våre eigne mjølkeprodukt. No vil vi dele denne gleda med deg, og har difor byrja å lage ost, most og sider i litt større målestokk.